Princess er en kuriøs og voldelig liten bomtur gjennom pornoindustriens lugubre irrganger. En slags blanding av Kill Bill og de blåfilmene du ikke vil innrømme for mora di at du har liggende under senga.

Tittelen refererer til et alias, eller et "nome de porn", som Christina, en av Københavns største pornostjerner, arbeider under. Når filmen begynner møter vi henne død av en massiv overdose heroin. Hennes bror, August, anklager pornoindustrien for søsterens permanente karrierestopp, og han har et godt poeng. Christina fikk hverken feriepenger eller trygdepoeng fra sin arbeidsgiver, men måtte derimot sluke store mengder kuk uten overtidstillegg. Tynget av skyld for at han ikke har kunnet reddet søsteren må August nå ta seg av Christinas fem år gamle, og temmelig miljøskadde, datter. Selv om han er en prest klarer ikke August å døyve sin rettmessige hevntrang og begir seg derfor ut på et brutalt korstog mot alt som er usømmelig i Danmark. Han har en lang, lang vei foran seg.

Anders Morgenthalers første animasjonsfilm reflekter regissørens erfaring som tegneserieskaper. Hans blanding av tradisjonell 2D-animasjon og datagenerert 3D ser på sitt beste unektelig ganske stilig ut. I tillegg er all pornoen vi ser i filmen innklipte live-action scener. Med en konstant strøm av kjønnsorganer i bevegelse burde derfor alt ligge til rette for en publikumssuksess. Princess er en ekstrem film som tar for seg alt det vi ikke vil høre om på en måte vi slett ikke vil se på kino. Med denne filmen ønsket Morgenthaler ikke bare å provosere, men å skape en nasjonal debatt. Kanskje noe overmodig, med tanke på at de fleste publikummere var dansker. Det må likevel innrømmes at den generøse dosen sex, vold og barnemishandling, om ikke annet, lett kan gi en besk smak i munnen hos de av oss som er sensitive for den slags. Vi må derfor be om at de under 18 år holder seg langt unna Cinemateket USF mens Princess besudler kinolerretet.