Gullpalmenominerte Waltz with Bashir er en fortelling om israelske krigstraumer som befinner seg i grenselandet mellom dokumentar og narrativ spillefilm. Fortalt fra personlig perspektiv får vi innblikk i en av nyere tids største tragedier: massakrene i flyktningeleirene Sabara og Shatila i 1982. Filmen følger en tegnet versjon av regissør Ari Folman som etter et møte med en gammel krigskamerat innser at han har fortrengt alle opplevelsene han hadde som soldat i Libanon. Han bestemmer seg for oppsøke de han tjenestegjorde med for å finne ut sann-heten om sin egen fortid.

For en film som belyser Midtøsten-konflikten gjennom en subjektiv linse, er det overraskende hvor balansert og ubombastisk Waltz With Bashir er. Med unntak av to personer som ville forbli anonyme er alle stemmene vi hører i filmen fra intervjuer Ari Folman har foretatt med sine virkelige medsoldater. Intervjuobjektenes egne digresjoner og øyeblikk med galgenhumor gir ikke bare avbrekk i de brutale krigsskildringene, men gir oss et levende bilde av hvordan det var å være ung israelsk vernepliktig på 1980-tallet.

Filmskaperne har brukt en rekke forskjellige animasjonsprosesser. Videoopptak ble brukt som visuell referanse for alle intervjuscenene i filmen. Bakgrunnene er detaljerte og realistiske, karakterenes ansiktsutrykk og bevegelser er forenklede og omriss og skyggelegging er aksentuert. Waltz With Bashir har både Flash-animasjon, tradisjonell håndtegnet 2D og 3D-modellert animasjon. Dette gir et variert og brokete uttrykk, som både skaper en enorm kontrast mellom forskjellige scener og hjelper publikum med å forstå tidshoppene mellom flashback og nåtid. Etter hvert som Folman graver dypere ned i mysteriet kommer minnene fra ungdomstiden tilbake, sammen med surrealistiske bilder av hendelser han ikke riktig vet om har skjedd. Hallusinatoriske scener fletter seg inn i stridshandlingene, noen vakre, andre marerittaktige. Resultatet er en av de mest enestående animasjonfilmer noensinne.